unnamed7

Livet på skolen

Gjennom Kadettsamfundet er det en rekke undergrupper som tar for seg ulike aktiviteter på skolen. Via nedtrekksmenyen kan du lese mer om noen av disse.

Dette gjør vi

Krigsskolen er Hærens grunnleggende offisersskole, og er den eldste av de tre krigsskolene i Norge. Skolen har holdt til flere steder, både i Oslo sentrum og Sørlandet, men er i dag på Linderud i Oslo. Her finner vi en treårig operativ linje og en ingeniørlinje som går over 3,5 år. Hæren har også kadetter på logistikklinja på Sjøkrigsskolen i Bergen, på kampluftvernlinja på Luftkrigsskolen i Trondheim og sivile studenter i flere ulike retninger.

Krigsskolen ble grunnlagt som Den frie matematiske skole i 1750, i datidens Christiania, og er dermed Norges eldste skole for høyere utdanning. Den ble stiftet etter initiativ fra Feltmarskalk Hans Jacob Arnoldt, og skulle lære kadettene i faglig kunnskap, med særlig fokus på matematiske fag, og menneskelig dannelse. Etter hvert fikk andre fag, som språk, historie, fekting og dans, større vekt i skolegangen. Siden den gang har skolen forandret seg mye, men har fortsatt stolte røtter i Den frie matematiske skole

Skolegangen for kadettene ved operativ linje innebærer et vidt spekter av fag, fra engelsk og jus til taktikk og ledelse. Det treårige studiet består av flere tverrfaglige emner, og avsluttes med en bacheloroppgave og relevante fagkurs for kadettenes videre tjeneste i Hæren.

Ingeniørkadettene gjennomfører første del av studiet sammen med studenter på Høgskolen i Oslo og Akershus. Etter halvannet år med grunnleggende fag, spesialiserer kadettene seg i enten militær geografi eller bygg og anlegg. Sistnevnte del av utdanningen foregår i all hovedsak på Linderud leir. Også ingeniørstudiet skriver bacheloroppgave i løpet av siste semester av utdanningsløpet, før de tjenestegjør i Hærens avdelinger.

Hverdagen innebærer omfattende mengder pensum, klasseromsundervisning og plenumsforelesninger, samt sporadiske øvelser med forskjellige fokusområder, fra bataljonsplanlegging til vinterstrid. Etter skoletid engasjerer store deler av kadettmassen seg i ulike deler av Kadettsamfundet, og sørger for et bredt spekter av tilbud for alle som studerer eller jobber på skolen.

17274479_10154176461561277_1152292960_n

Krigsskolen

Krigsskolen er landets eldste institusjon for høyere utdanning. Skolen skal utdanne offiserer som kan forvalte og lede det samfunnsoppdraget Forsvaret har fått med ekspertise og ansvarsglede.

Linderud leir

Linderud leir ligger i Utfartsveien i Bydel Bjerke. Leiren ble etablert på siste halvdel av 1950-tallet og var hovedkvarteret til Nikebataljonen i Luftvernartilleriet. Bataljonen var et missilbasert luftvernsystem som skulle beskytte hovedstaden. I 1969 flyttet Nikebataljonen til Kjeller og Krigsskolen flytte inn. I dag huser Linderud leire både Krigsskolen og deler av Hærstaben. Hærens transformasjons- og doktrinekommando – TRADOK – har også holdt til i denne leiren fordi Krigsskolen ble underlagt TRADOK etter opprettelsen i 2004. Da Krigsskolen ble direkte underlagt Sjef Hæren (tidligere Generalinspektøren for Hæren (GIH)) flyttet TRADOK hele virksomheten til Østerdalen garnison og byttet navn til Hærens våpenskole. I januar 2011 ble skolebygget fornyet med et nytt undervisningsbygg som stod ferdig etter ett års byggetid.

Tollbugata 10

Tollbugata 10 er Krigsskolens representasjonslokaler, sentralt plassert som en del av Kvadraturen i Oslo. Bygningen ble oppført av rikskansler Jens Bjelke som en av byens fornemste hus etter bybrannen i 1624. Krigsskolens tilhold i Tollbugata 10 går derimot tilbake til 1802, da kammerherre Bernt Anker gav bygningen i gave til skolen. Bygningen bestod da etter noe renovering av fem lesesaler, bibliotek, gymnastikksal, kjøkken og boliger for skolesjefen og hans stab. I tillegg fantes det fjøs og stall for husets beboere. Kadettene måtte derimot fram til andre verdenskrig innkvarteres hos byens borgerstand. Etter at Krigsskolen vokste ut av bygningen i 1899 ble den benyttet blant annet av Vinterlandbruksskolen og som knappefabrikk, før Ingeniørvåpenets underoffisersskole flyttet inn i deler av bygningen i 1903. På grunn av nedskjæringer i elevtallet flyttet Krigsskolen i 1930 tilbake til Tollbugata 10 fram til bygningen ble okkupert av Hirden gjennom 2. verdenskrig. Etter krigen ble bygningen benyttet som kaserne for hele eller deler av Krigsskolens kadetter fram til Krigsskolen flyttet til Linderud leir i 1969. Bygningen framstår i dag i fordums prakt etter omfattende restaureringsarbeider på 60- og 70-tallet.

På tross av at det nesten er 50 år siden Krigsskolen flyttet til Linderud leir, framstår Tollbugata 10 fortsatt som et sentrum for offisersprofesjonen i Hæren. Bygningen benyttes i dag til undervisning, sosiale samlinger og representasjon av skolen. Fortsatt lærer kadettene nødvendige danseferdigheter i bygningens eksersersal, samt andre nødvendige takt- og toneferdigheter.

IMG_0045

Krigsskoleringen er en profesjonsring og et synlig tegn på at man har gjennomført grunnleggende offisersutdanning ved Krigsskolen. Kadettsamfundet opptok i 1978 tradisjonen med å få produsert krigsskoleringer, en tradisjon som kan sees i sammenheng med lignende tradisjoner ved høyskoler og universiteter verden over.

Om ringen

Krigsskoleringen er utformet i massivt gull og emalje, med riksløven og«Krigsskolen» i gull på sort plate.

Tradisjonsbærerne administrerer krigsskoleringen på vegne av Kadettsamfundet. Tillatelse til å bære ringen gis kun til de som har fullført og bestått 3-årig grunnleggende offisersutdanning ved Krigsskolen. Tidligere kadetter fra 2-årig studieløp ved Gimlemoen eller Linderud tillates også å bære ringen.

I 2010 utformet man også kvalkursringen som tillates båret av personell som har gjennomført og bestått Krigsskolens kvalifiseringskurs (i dag kalt grunnleggende offiserskurs) og Elever Sivile Studier. Kvalkursringen er utformet i emalje og massivt hvitt gull eller sølv, med riksløven og «Krigsskolen» på sort plate.

Kjøpstillatelse for skoleringene utstedes av tradisjonsbærerne. Ta forbindelse med Kristin Rosvold for kjøp av ringen:

Kristin Rosvold

+47 907 58 543

krosvold@mil.no

 

Gjennomført utdanning ved Krigsskolen må dokumenteres ved søknad om tillatelse til å kjøpe skolering. Når kjøpetillatelsen er innhentet kan man ta kontakt med gullsmed R. Ølstad for å bestille skolering.

Mestermerke-1

Gullsmed R. Ølstad

Kai Erik Storsveen Karlsen

Tlf: 988 62 011

tradisjonsbærerne (1 of 1)

Tradisjonsbærere

Tradisjonsbærerne er ansvarlig for å ta vare på og videreføre Krigsskolens tradisjoner. De skal hindre at skoleledelsen forsømmer sine plikter ved å være ”vaktbikkjer”, men ikke nødvendigvis utøvere.

Tradisjonsbærerne er et verv som videreføres fra eldste til kommende eldste avdeling på Krigsskolens årsdag 16.desember. Historie, arrangementer, ritualer og materiell er noe av det tradisjonsbærerne ønsker å bevare. Samtlige på skolen må bidra til å innlemme nye kadetter og ansatte i de tradisjonene vi har, samt sørge for at gode tradisjoner foreviges.

Hvorfor har vi tradisjonsbærere?

Krigsskolen er den eneste avdelingen i Hæren som uavbrutt kan spore sine tradisjoner tilbake til 1750. Våre tradisjoner er synlige både gjennom faste arrangementer og skolens bygningsmasse.
Skolesjefen og instruktører har et spesielt ansvar for å holde tradisjonene i hevd. Kadettene velger selv sine tradisjonsbærere med det samme formål for øye. Med bakgrunn i akademients lange historie knytter det seg mange tradisjoner,
være seg skolens historie, norsk krigshistorie eller andre begivenheter som har blitt tradisjon gjennom årenes løp. Således er det i løpet av et skoleår flere arrangementer og markeringer som er sentrale.

8. mai - Frigjøringsdagen

Krigsskolen markerer frigjøringsdagen etter 2. verdenskrig ved å stille opp hele avdelingen i full stridsutrustning etter de retningslinjer som HM Kong Olav V gav ved 50 års-markeringen for 9. april. Tradisjonsbærerne nedlegger en blomsterkrans eller blomsteroppsats ved minnetavlene, minnelunden og Fleischerbysten. I tillegg blir minnesmerket over kaptein Øyvind Øi på Kaldbakken pyntet med en blomsterkrans. Kaptein Øi falt i kamp med tyske fallskjermjegere som den første krigsskoleutdannede offiser under 2.verdenskrig.

17. mai - grunnlovsdagen

På partallsår holder tradisjonsbærerne tale ved graven til Oberst Andreas Samuel Krebs på Krist kirkegård. Han er mest kjent for sin innsats i krigen mot svenskene i 1814. Årlig nedlegges en blomsterkrans ved bautaen til ære for oberst og tidligere skolesjef Diderich Hegermann på plenen foran Tollbugata 10. Han skrev Krigsskolens historie i 1796, og var delvis ansvarlig for reorganiseringen av skolen rundt århundreskiftet. Denne markeringen skjer samtidig som den årlige 17.mai-festen som arrangeres på T10 for kadetter og krigsskoleutdannede offiserer, med eller uten følge.

16. desember - Krigsskolens årsdag

15. desember reiser tradisjonsbærerne til Gjerpen kirke i Skien for å nedlegge en blomsterkrans
på graven til feltmarskalk Hans Jacob Arnold. Han tok initiativet til opprettelsen av Krigsskolen. På selve årsdagen nedlegger presidenten i Kadettsamfundet en blomsterkrans på minnesmerket for oberstløytnant og tidligere skolesjef Peter Blankenborg Prydz på Akershus festning.

Årets tradisjonsbærere

Sivert Christiansen

Kull Ruge

 

Kristin Rosvold

Kull Ruge

 

Oliver Eide

Kull Ruge

 

Marius Eliassen

Kull Sverdrup

KSV

Krigsskolens venner

«Krigsskolens Venner, hva er det?

Krigsskolens Venner (KSV) er Krigsskolens alumni, og ble stiftet 1. juni i 1991. Styret består nå av både tidligere yrkesoffiserer med lederstillinger i næringslivet og fortsatt tjenestegjørende personell i Forsvaret, inkludert Psident i Kadettsamfunnet.

Hvorfor KSV?

Sammen med våre medlemmer og i tett dialog med blant annet Kadettsamfunnet, sjef Krigsskolen og Stiftelsen Den Gamle Krigsskole (DGK) skal vi 1) arbeide for at Krigsskolens historie og tradisjoner ivaretas. Vi skal 2) gjøre kjent kvaliteter og verdier som formidles i Krigsskolens utdannelse. Vi skal 3)  være et forum for utveksling av erfaringer og til støtte for Krigsskolen, både ansatte og kadetter. Vi skal ikke minst 4) være et aktivt nettverk for faglig og sosial kontakt for personer med krigsskolebakgrunn.

KS-alumniet har et enormt potensiale, men Krigsskolens venner trenger også din hjelp. Det er ikke færre enn 4000 nålevende med KS-utdanning – med andre ord er vi en storfamilie som vi mener burde samles i KSV og skape merverdi for Krigsskolen og hverandre, på tvers av erfaringer, kompetanse, egenskaper og mye mer. Vi i styret i KSV lover å tilrettelegge for gode møteplasser og fasilitere for verdiskapning. Du kan forvente spennende arrangement, innlegg i Forposten og generelt økt aktivitet fra oss fremover.

Kjenner du noen som ikke er medlem, be dem melde seg inn via KSV sin nettside, under fanen «medlemskap» eller send en melding via Facebook-siden «Krigsskolens Venner (KSV)». Minner om at det koster kun 10 kaffe latte (500 kroner) for et livslangt medlemsskap.

QR-kode for innmelding

APC_0035-hdr

Den gylne löwe

Den Gylne Löwe Orden (DGL) ble i 1958 opprettet for kadettene, av kadettene selv. Den Gylne Löwe er Riksløven som står i gull på hvit bakgrunn på Krigsskolens fane. Løven er i seg selv et forbilde for de unge offiserer. Løven fremstår som en sterk leder, som leder sin flokk rettferdig, effektivt og ikke minst med omtanke for sine flokkmedlemmer. På mange måter slik en troppssjef skal lede sine soldater.

Ridderordningen skal være motparten til Den Sorte Hånd og skal i så måte hedre kadetter eller ansatte som gjør noe positivt for Krigsskolen. Hvert år holdes det en fest som inneholder ulike seremonielle begivenheter. På festen inviteres alle kadetter og ansatte med følge, samt alle riddere og æresriddere.

Gylne löwes orden
Ordenen ble innstiftet i 1958, da kadettene Dagfinn Danielsen, Roald H. Christensen og Hjalmar I. Sunde slo seg selv til riddere under det årlige kadettballet. Grunnlagsdokumentet er den store attestata som i dag henger i Gylne Löwe-rommet på Krigsskolen.

Ordenens første stormester ble Dagfinn Danielsen, og blant de som ble slått til riddere i den første seremonien i 1958 var ridder nr. 4 HKH Kronprins Harald. Hans Majestet fikk fornyet sitt ridderskap i 1998.

I 1959 ble tradisjonen ført videre med ridderslagning i Tollbodgaten 10. De ansatte som ble slått til riddere ble dekorert med en medalje med hvitt bånd (æresriddere), mens kadetter fikk medalje med grønt bånd. Senere har Stormestere blitt dekorert med medalje med hvitt bånd og mestere med blått bånd.

løven er et symbol på stolthet, lidenskap, kløkt, klokskap, dyd og kraft

Ridderskapets formål er å arbeide for:

  • Klasseskillets fremme
  • Manndomsprøvens renessanse
  • Den frie idrettens bekjempelse
  • Matfatets forstørrelse og fotvinkelens utvidelse, slik at den dekker sirkelens omløp på 360o.
  • Til nye riddere kan slås:

    Skolarer som har strebet iherdig for ett eller flere av Ridderskapets formål.

    Disse må i tillegg bestå:

    Spikkeproben for å vise sine praktiske ferdigheter.

    Intelligensproben for å sikre at Ridderskapet ikke består av imbesiler og dårer.

    Dessuten må ridderen rage minst 149 cm over bakken for å sørge for at Ridderstanden består av høyreiste.

    I Gylne Løwe-rommet kan du ta del i en snart 60 år gammel tradisjon. Nåværende rom ble opprettet av ridderne Christian Chramer og Jørgen Andreas Bull i 1999. Nærmest trappen ser du Ridderseremoniens ledere med to mestere og en Stormester i midten. Ved siden av disse står riddernes spikkeprober. Disse står utstilt i kronologisk rekkefølge, med prøver fra 1958 nærmest Stormesteren, og de nyeste nærmest gangen mot idrettskontoret. I hjørnet kan man se HM Kong Harald V’s eiendeler som fremstår som en naturlig juvel blant rikdommene av minner. «Den sorte hånd», som er Den Gylne Løwes utsending for å ivareta et minimum av kustus og disiplin blant den gemene hop, er også representert i utstillingen.

    Gylne löwes orden
    Ordenen ble innstiftet i 1958, da kadettene Dagfinn Danielsen, Roald H. Christensen og Hjalmar I. Sunde slo seg selv til riddere under det årlige kadettballet. Grunnlagsdokumentet er den store attestata som i dag henger i Gylne Löwe-rommet på Krigsskolen.

    Ordenens første stormester ble Dagfinn Danielsen, og blant de som ble slått til riddere i den første seremonien i 1958 var ridder nr. 4 HKH Kronprins Harald. Hans Majestet fikk fornyet sitt ridderskap i 1998.

    I 1959 ble tradisjonen ført videre med ridderslagning i Tollbodgaten 10. De ansatte som ble slått til riddere ble dekorert med en medalje med hvitt bånd (æresriddere), mens kadetter fikk medalje med grønt bånd. Senere har Stormestere blitt dekorert med medalje med hvitt bånd og mestere med blått bånd.

    løven er et symbol på stolthet, lidenskap, kløkt, klokskap, dyd og kraft

    Ridderskapets formål er å arbeide for:

    • Klasseskillets fremme
    • Manndomsprøvens renessanse
    • Den frie idrettens bekjempelse
    • Matfatets forstørrelse og fotvinkelens utvidelse, slik at den dekker sirkelens omløp på 360o.

    Til nye riddere kan slås:

    Skolarer som har strebet iherdig for ett eller flere av Ridderskapets formål.

    Disse må i tillegg bestå:

    Spikkeproben for å vise sine praktiske ferdigheter.

    Intelligensproben for å sikre at Ridderskapet ikke består av imbesiler og dårer.

    Dessuten må ridderen rage minst 149 cm over bakken for å sørge for at Ridderstanden består av høyreiste.

    I Gylne Løwe-rommet kan du ta del i en snart 60 år gammel tradisjon. Nåværende rom ble opprettet av ridderne Christian Chramer og Jørgen Andreas Bull i 1999. Nærmest trappen ser du Ridderseremoniens ledere med to mestere og en Stormester i midten. Ved siden av disse står riddernes spikkeprober. Disse står utstilt i kronologisk rekkefølge, med prøver fra 1958 nærmest Stormesteren, og de nyeste nærmest gangen mot idrettskontoret. I hjørnet kan man se HM Kong Harald V’s eiendeler som fremstår som en naturlig juvel blant rikdommene av minner. «Den sorte hånd», som er Den Gylne Løwes utsending for å ivareta et minimum av kustus og disiplin blant den gemene hop, er også representert i utstillingen.

    Kadett Max

    Kadett Max

    Det er vår plikt å sørge for at kadett Max er på sin rette plass, nemlig på Krigsskolen. Det er den enkelte kadetts ansvar å fasilitere for at kadett Max lever det gode liv sammen med sine hærsoldater.

    https://kadettsamfundet.no/wp-content/uploads/2017/03/cropped-cropped-cropped-Stridskurs-2016_10-1-1-scaled-3.jpg

    Messen

    Krigsskolen har to lokaler som kadettene kan benytte seg av. En i leir og en utenfor. I begge lokalene er terskelen lav for godt liv og god stemning.

     

    Haakons Hall

    Haakons på folkemunne – er det vanligste møtestedet i Linderud Leir, Krigsskolens hovedbar og Kadett Max sitt hjem. 7. januar 1999 ble hallen åpnet av Kronprins Haakon, og navnet er en hyllest til han. På grunn av sin sentrale beliggenhet i nærheten av både spisemessen og kaffemaskinen blir Haakons brukt hver dag, både av kadetter, ansatte og øvrige. Selve baren er åpen etter skolen hver fredag, samt én torsdag i måneden. Denne torsdagen samles kadetter med og uten følge, ansatte, kursdeltakere og andre besøkende til quiz og vinlotteri.

    Malakoff

    Malakoff er en del av Stiftelsen i tillegg til å være et alternativ lokale for sammenkomster. Navnet stammer fra messen på Krigsskolen Gimlemoen som ble nedlagt og flyttet til Linderud i 1995. Navnet Malakoff stammer fra et fort som falt etter en lengre beleiring i slaget om Savastopol under Krimkrigen i 1855. Hva lokalet kan brukes til er det kun fantasien som setter en stopper for. Lokalet har dessverre ikke lenger baråpning, men det muligheter for å både spille musikk og vise ting på lerretet. Eksempler på aktiviteter som Malakoff passer godt til er hockeyopptak, bursdagsfest, utdrikningslag, og kullfester.